Så var det å finne taktikken
- Skal man gå sakte, bruke lang tid og ikke bli sliten?
- Skal man gi alt man har, slite seg ut, få slim ut av munnviken, legge seg ned i mål?
- Skal man ta en vanlig skitur, kjenne at pulsen stiger noen hakk og svetten renner som en liten bekk ned langs høyre øye, men bare gli på puddersnøen, ja være ett med naturen?
Jeg og Trond gikk for nr. 3, Markus gikk for nr. 1 og Andreas for nr. 2... men hvem av oss vant??? Hvem var den heldige til å få sjokolade egget i sin hule hånd og være kongen på haugen i Solberg familien et helt år? Første runden var hard, snøen var løs, selv om Ole Jørn hadde kjørt opp løypen på ekte Solberg vis med snøscooter. Jeg var sliten når jeg kom i mål, må innrømme det, så jeg klagde til Trond som vanlig og han oppmuntret meg til neste runde som vanlig. :) Neste runde var mye lettere, jeg gled på snøen, var ett med naturen.
Så kom den vansklige ventetiden... Vigdis regnet ut resultatene og alle holdt pusten..... (Nå er det litt dumt at vi ikke har lista over hvem som kom på hvilken plass, men vi husker sånn ca.) Markus kom i allefall til sist, så taktikk 1 funket ikke. Andreas kom på delt 2/3 så taktikk 2 funka heller ikke supert. Trond valgte taktikk 3, men funket det for han? Neppe. Trond nådde ikke toppen. Jeg og Gerd derimot vi slo til med taktikk nr. 3 og vant hele sulamitten. Delt 1. plass. Vi ble glade, ja vi gråt, vi lo og vi gråt igjen. For en ære, for en seier. Det var vidunderlig.
Men nok om vinner glede, dagen derpå ble trist. Alle skulle dra og det var bare Gerd og Ole Jørn igjen. Turen ned med Volvo 240 (den flotteste i byen) ble en innholds rik tur med 3 uforkjøringer (ikke oss altså) på 500 m og en bro som var sperret av lastebil. Skikkelig biltur fra påskefjellet.
I Kristiansand gikk påsken som normalt. Kjell og Birte hadde planlagt en vakker dag på Tangen med grilling i vårsolen og leik i vannkanten. MEN været er jo lite forutsigbart her på sørlandet. I påska kom det nemlig 30 cm snø sånn plutselig. Da ble drømmene til Birte og Kjell forandret og det ble (etter det ryktene sier) en flott 1.påskedag i Odderheiterrasse 101. Berti kan det med å redde situasjonen... Barna lekte ute (ikke bare Birte og Dag Eivind, også de små) i snøen og koset seg masse. Påsken var reddet.
Alt i alt var dette en bra påske, men det skal sies at dere var savnet dere storesøsken ute i verden. Påsken blir aldrig helt den samme uten dere. Løv ju all.
4 kommentarer:
Ja, Ingunn! Dette var en knall ide! Veldig goey aa hoere fra dere. Godt aa hoere at 240en er i live..
Grattis med seierien! jeg er inponert... Gøy å høre om alt som skjer hjemme... Nå er det bare en uke igjen til jeg kommer hjem. sprøtt altså...
Ja svigerfar er imponert, - og svigermor også. For en innsats, - både i skirennet og her på bloggen. Med 2 førstplasser av 2 mulige har du imponert. Flott blogg Ingunn og flotte bilder fra skirennet og Nutenturen ;-)
Snø ja. Heldigvis fikk vi litt av det på Mt.Kenya, men det er jo ikke helt det samme som å gå påskeskirenn:) Nå får du snar Silje hjem... Bra for deg, trist for meg...Du må legge ut bilde av leiligheten...
Legg inn en kommentar